GPS-styrt strøing: rute, mengde og bredde etter posisjon

Statens vegvesen skriver at GNSS-assistert strøing kan være et effektivt hjelpemiddel på roder med kompliserte trafikkforhold, og at det passer best til anti-ising med saltløsning der hele arealet skal strøs.

Slik virker det

Falköping skriver at programvaren i Panel PC lar deg programmere rutene som skal kjøres, på forhånd. Programmet styrer så mengde, bredde og symmetri automatisk, og under kjøringen får føreren rutedirigering både visuelt og med tale. Ifølge Falköping kan føreren dermed konsentrere seg om trafikken.

Statens vegvesens lærebok for vinterdrift beskriver prinsippet slik: systemet er opprinnelig utviklet i Danmark og bruker satellittposisjonering til å styre utleggingen av strømiddel etter hvor bilen er. Ved busslommer, svingefelt, varierende antall felt og rundkjøringer kan systemet gi mer presis strøing uten at sjåføren må justere mengde, bredde eller symmetri selv. På kompliserte roder i tettbygd strøk kan strøapparatet trenge mellom 200 og 500 justeringer.

I kursmateriellet for operatører skriver Statens vegvesen at teknikken brukes på hele det danske riksvegnettet og i de fleste danske kommuner. I Norge er den prøvd ut i driftskontraktene i Stavanger fra 2011 og Bergen fra 2015, og på Romerike øst.

Styresystemet som må ligge i bunnen

GPS-styringen bygger på styresystemet Panel PC. Ifølge Falköping har det trinnløs og synkronisert innstilling av bredde og mengde, spredning som følger kjørehastigheten, tilbakekoblede mateskruer og mengdeteller. Det kalibreres med en innebygd tachofunksjon og er forberedt for dataoppsamling, GPS- og GSM-overføring, styring etter vegbanetemperatur og ekstern kommunikasjon med CEN/DAU-protokoll. For traktorsprederne i TC-serien oppgir 2026-brosjyren styresystem C-365 eller Panel PC.

Hvor det passer, og hvor det ikke gjør det

Fordi dagens system krever en forhåndsprogrammert, fast kjørerute, skriver Statens vegvesen at GNSS-assistert strøing er best egnet til anti-ising med saltløsning der hele arealet skal strøs. Regn med omtrent én dags arbeid per strørode for å programmere og justere systemet. Skal du bruke saltløsning, se væskesprederne og guiden Vinterdrift: tørt salt, befuktet salt eller lake?.

• Passer godt: roder med kompliserte trafikkforhold eller mange endringer i bredde og mengde, og preventiv strøing med saltløsning
• Passer dårligere: anti-kompaktering sammen med brøyting under snøvær. Kjøremønsteret varierer, særlig i kryss, og GPS-en klarer ikke å skille kjørefeltene på flerfeltsveger
• Uansett: snø og slaps må fjernes mekanisk før det saltes

Sparer det salt?

Falköping skriver at riktig bredde og symmetri reduserer spredemengden. Statens vegvesen er mer forsiktig. I talernotatet til kurset om strøutstyr står det «Lavere saltforbruk? Ikke nødvendigvis», men at strømiddelet legges riktigere ut i mengde og plassering, med henvisning til VTI-rapport 791 fra 2013. Erfaringen fra Stavanger var en sterk økning i bruken av saltløsning og en tilsvarende nedgang i befuktet salt.

En svensk VTI-rapport fra 2021 regner med at mindre salt havner utenfor vegen når sprederen styres automatisk, og gjengir at sprederprodusenter oppgir en saltreduksjon på i snitt rundt 8–10 prosent. Tallet er ikke målt av VTI.

Statens vegvesen trekker også fram sikkerheten. Både som førerstøtte og som bidrag til økt trafikksikkerhet kaller læreboka GNSS-assistert strøing et godt HMS-tiltak.

Hva driftskontraktene krever av dokumentasjon

Kursmateriellet Statens vegvesen bruker for sine driftskontrakter (2025), beskriver disse kravene til rapportering og dokumentasjon. Kravet om automatisk dataoppsamling gjelder mengder som inngår i mengdeoppgjøret, typisk brøyting, høvling og strøing på Europa- og riksvegnettet:

• Medgåtte og utførte mengder i vinterdriften rapporteres på skjema R12 i Elrapp
• Mengder som inngår i mengdeoppgjøret, dokumenteres i tillegg elektronisk i Elrapp via automatisk dataoppsamling, og avvik mellom de to skal forklares
• Det skal føres saltjournal som dokumenterer vurdering og beslutning for alle salttiltak
• Strøing skal bare logges når sprederen faktisk strør, og strøbredde og dosering skal også rapporteres elektronisk
• Hvilke produksjonstyper som skal registreres, og dataformatet, står i kontraktsvedleggene D2-IC0842a og IC0845a

Data fra sprederen

Fra store spredere med automatisk datafangst, og Falköping er nevnt blant dem, henter datafangstsystemet strømateriale, mengde, bredde og sektor fra sprederens styrekonsoll og akkumulerte mengder fra telleverket. For spredere uten datafangst tagges strekningen som strøing. Kursmateriellet nevner to måter å få mengden på: totalt utlagt mengde legges inn manuelt når tiltaket er avsluttet, eller det legges inn en forhåndsdefinert mengde i g/m² per kjøretøy som systemet regner om etter strekningen. Lærebokutgaven fra 2026 har i stor grad tatt de kontraktsspesifikke kravene ut av teksten, så sjekk kravene i din egen kontrakt.

Falköpings dataoppsamling gir løpende historikk over alle faktiske verdier som styres fra manøverbordet. Den kan kompletteres med GPS for automatisk vegbestemmelse, og overføringen fra sprederen kan skje med GSM. Les også BM System og Smartbox og Prognosestyrt strøing.

Kalibrering og vanlige feil

Ifølge læreboka skal sprederen kalibreres før hver sesong og kontrolleres, og om nødvendig rekalibreres, minst én gang i måneden i sesongen. Den skal også kontrolleres eller kalibreres ved hver ny leveranse av strømateriale og når den monteres på en ny bærer. Kalibreringen skal dokumenteres og rapporteres til byggherren.

Kursmateriellet nevner disse vanlige årsakene til manglende eller feil data. De tre første gjelder store spredere, den siste gjelder datafangst generelt:

• Kabelen fra styrekonsollen er ikke koblet til datafangstenheten, eller det er brukt feil kabel
• Hastighetssignalet er ikke koblet til sprederens konsoll, eller det er ikke kalibrert for spredermerket
• Sprederen er ikke kalibrert for strømiddelet som brukes
• Dårlig satellittdekning gir «drifting» og GPS-hopp, slik at punkter havner utenfor kontraktsvegnettet

Før du bestiller

Ha svar på dette før du velger styresystem:

• Hvilke roder skal kjøres med fast rute, og strøs de med saltløsning, befuktet salt eller begge deler?
• Hvem programmerer og justerer rutene, og når?
• Hvilket datafangstsystem skal sprederen kobles til, og hvilket dataformat krever kontrakten?
• Hvem kalibrerer sprederen og hastighetssignalet, og hvem rapporterer kalibreringen til byggherren?

Spør oss

Har du spørsmål om Falköpings styresystem og dataoppsamling, kan du kontakte oss.